PERIODEVIS FASTE ELLER KALORI REDUSERT KOST
Nyrespesialist og forfatter av The Obesity Code, Dr. Jason Fung forklarer forskjellen mellom periode fasting og kalori restriksjon - og hvilken av de som som fungerer!
Kalori reduksjon tvinger kroppen til å senke forbrenningen for å tilpasse seg det lave kalori- inntaket. Vekten øker tilbake så fort du begynner å spise litt fler kalorier og du mister lett motivasjon, når vekten stagnerer og begynner å øke igjen. Selv ikke etter seks år vil den opprinnelige metabolske omsetningen din være tilbake der den skal være.
Kalori fattig diett undertrykker det biologiske prinsippet om homeostase - som betyr kroppens evne til å tilpasse seg og sørge for balanse.
Dr. Jason Fung M.D. er en svært anerkjent nyrespesialist (nephrologist) og periodisk faste ekspert. Han er forfatteren av The Obesity Code og The Complete Guide to Fasting. Han har guidet tusenvis av mennesker gjennom sin egen periodiske faste-protokol, med fantastiske resultater. Han klarer å formidle vitenskap og medisin til vanlige ufaglærte matmonser.
Her forklarer Dr. Fung at vi har vært overbevist over tradisjonell kaloribegrensning som beste og sunneste metode for å gå ned i vekt, altfor lenge. Det er på tide å erstatte dette med noe som faktisk virker! Nå vet vi at periodisk fasting faktisk er mye kraftigere, enn vi tidligere har trodd?
«Men hva er forskjellen er mellom kalori begrensning og fasting?»
KALORI BEGRENSENDE METODE
Kalorireduksjon er den vanligste slanke metoden som anbefales av helsemyndighetene for både vekttap og diabetes type 2. Klinisk ernæringsfysiologer fastslår å redusere daglig kalori inntak med 500 kalorier, vil sørge for vekttap på omtrent 0,5kg fett per uke, noe som betyr at du bør spre kalorifordelingen jevnt gjennom dagen, i stedet for alt på en gang.
Pasienter blir oftest rådet til å spise fire, fem eller seks ganger om dagen, i stedet for å hoppe over måltider. Industrien har tilrettelagt for kalori telling og dette har vært ganske vanlig siden 1970-tallet, uten at det har gitt noen særlig gode resultater. Data fra Storbritannia viser at dette konvensjonelle diettrådet lykkes hos 1 av 210 overvektige menn og 1 av 124 overvektige kvinner. Det er en feilfrekvens på 99,5%. Det er på tide at vi innser at lav kalori diett IKKE virker.
«Men hvorfor virker det ikke? Jo, fordi det bremser forbrenningen!»
SULT MODUS
Kalori reduksjon tvinger kroppen til å senke forbrenningen for å tilpasse seg det lave kalori- inntaket. Vekten øker tilbake så fort du begynner å spise litt fler kalorier og du mister lett motivasjon, når vekten stagnerer og begynner å øke igjen. Selv ikke etter seks år vil den opprinnelige metabolske omsetningen din være tilbake der den skal være.
Alt dette er forutsigbart. Denne metabolske bremsen, som følge av konstant kaloribegrensning har vært vitenskapelig bevist i over 50 år. Dr. Ancel Keys berømte Minnesota Starvation Study viste dette på 1950-tallet, da frivillig ble satt på en "halv sult" diett på 1500 kalorier per dag. Dette representerte en 30% kalorinedgang fra deres normale diett. Som svar falt også deres basale metaboliske hastighet om lag 30%. De følte seg kalde, slitene og sultene. Når de gjenopptok sitt normale kosthold, la de raskt på seg igjen.
Å slanke seg med kalori restriksjon fungerer bare på kort sikt, før basal forbrenningen svarer med å falle fordi kroppen går i «sultmodus». Dette er garanti på å feile.
OPPRETTHOLDE DIN METABOLISME
Hemmeligheten til langsiktig vekttap er å opprettholde eller å øke din basale forbrenning. Hva setter deg ikke i sultemodus? Jo, sult! Det er ikke tull! Men vi snakker om kontrollert versjonen av sult: Periode fasting.
Periode faste utløser mange hormonelle tilpasninger som ikke skjer med kalori og fett fattig kost. Du vil oppleve insulinfall, og at noradrenalin stiger, som stimulerer metabolismen. Veksthormoner øker også, som bygger muskel masse.
Studier viser at fire dager med kontinuerlig faste, ikke senker den basale metabolismen. I stedet øker den med 12%. Hvorfor skjer dette? Tenk deg at vi er steinalderfolk. Det er vinter og maten er knapp. Hvis kroppen vår går inn i "sultemodus", vil vi da bli sløve, uten energi til å gå ut og finne mat. Hver dag blir situasjonen verre og til vil vi dø. Flott. Menneske rasen ville ha død ut for lenge siden hvis kroppene sluttet å virke hver gang vi ikke spiste på noen timer.
Nei, i stedet, under periodevis fasting åpner kroppen sin rike tilførsel av lagret mat - kroppsfett! Yippi! Den basale forbrenningen forblir høy, og i stedet bytter kroppen energikildekilder fra ny energi, til allerede lagret energi. Slik har vi nok energi tilgjengelig til å gå ut og jakte på ny mat.
Under periodevis faste brenner vi først glykogen (sukker) lagret i leveren. Når det er tomt bruker vi av kroppsfettet som er lagret. Siden det ofte er mye drivstoff lagret, er det ingen grunn til at den basale metabolismen senkes. Dette er forskjellen mellom langsiktig vekttap og et liv i på evig slanking og fortvilelse. Dette er avgjørende for suksess eller fiasko.
Periode faste er effektivt der reduksjon av kalorier ikke er løsningen. Hva er forskjellen? Fedme er en hormonell ubalanse, ikke nødvendigvis bare en kalori ubalanse. De gunstige hormonelle forandringene som skjer under periode faste, forhindres helt av det konstante inntaket av mat og stadig forhøyet blodsukker.
INTERMITTENT FASTING VS KALORI BEGRENSNING
Studier har direkte sammenlignet to type kalorierbegrensninger. En med alternative kalorier for alternativ dag (ADF) og en med daglig jevn kaloribegrensning hos overvektige voksne. Kalori- Reduction-strategien (CR) ble designet for å fjerne 400 kalorier per dag fra de estimerte energikravene til deltakerne. ADF-gruppen spiste normalt på "spise" dager, og null kalorier annenhver dag. Studien varer i 24 uker.
Hva var konklusjonen? Den viktigste konklusjonen var at dette var en sikker og effektiv terapi som noen med enkelhet kunne følge. Siden studien ikke varte lengre enn 24 uker gikk begge gruppene tilfredstillende ned i vekt, men den store forskjellen lå i at den fastende gruppen gikk dobbelt så mye ned i buk og invollsfett, som er det farligste fettet i forhold til livsstilssykdommer. I fettmasse prosent, var det nesten seks ganger mer fetttap ved bruk av faste!
OPPRETTHOLDE MUSKELMASSE
Den andre store bekymringen er at periode faste vil "brenne muskler". Noen motstandere hevder (uten bevis) at du mister en 0,1kg muskelmasse for hver enkelt dag du faster. Tatt i betraktning vil det si at hvis du faster 2 dager i uken, og har gjort det i årevis, burde muskelprosenten være omtrent null. Dette skjer ikke. Mange mennesker rundt i verden faster av forskjellige årsake og de mister ikke all muskelmasse. Uansett, hva skjedde i studien? CR-gruppen mistet både fett og muskelmasse, mens den fastende gruppen i hovedsak mistet visceralt fett. Det vil si mindre muskel tap. Kanskje det har å gjøre med alt veksthormon og noradrenalin øker.
«Hva betyr det for periodevis faste vs kalori begrensning?»
Fasting har blitt brukt gjennom hele menneskehetens historie som en enorm effektiv metode for god helse. I kontrast har de offisielle rådene for daglig fett og kalorirestriksjon kun blitt anbefalt de siste femti årene med svært svake resultater. Likevel, holdes det fast ved konvensjonelle råd om å redusere noen kalorier hver dag mens det advares mot faste som en utdatert og farlig praksis.
Studien rapporterer at "ADF var ikke forbundet med økt risiko for vekt gjenvinning". Hele problemet med fedme og kaloribegrensning er VEKT ØKNING ETTER KUR, ikke første vekttap. Det er relativt lett å gå ned i vekt. Det er vanskelig å holde det av.
Vekt oppgang varierte under faste opp mot kaloribegrensning. Faste gruppen hadde en tendens til å gjenvinne muskelmasse og fortsette å miste fett, mens kaloriereduksjonsgruppen økte i både fett og muskelmasse. Den fastende gruppen rapporterte at de fortsatte å faste innimellom, selv etter at studien var ferdig. Det var lettere enn de hadde trodd, og med bedre resultater. Bare en ville slutte! En av de veldig fascinerende tingene er at ghrelin (sulthormonet) gikk opp med kaloribegrensning, men ikke under periodevis fasting.
Vi har alltid visst at slanking gjør deg mer sulten. Det er ikke et spørsmål om viljestyrke - det er et hormonelt faktum - ghrelin går opp og du er mer sulten. Ikke så rart at det er lettere å holde vekten av med periode faste når du er mindre sulten.
KONKLUSJON
Kalori fattig diett undertrykker det biologiske prinsippet om homeostase - som betyr kroppens evne til å tilpasse seg og sørge for balanse.
«Hva velger du?»
Alternativ 1
Kalori-reduksjon: mindre vekttap, mindre tap av bukfett, vanskeligere å holde vekten av, sult følese, høy insulin, mer insulinresistens, diett som ikke kan vise til særlig gode resultater gjennom siste 50 år.
Alternativ 2
Periode faste: Mer vekttap, mindre tap av muskelmasse, mer tap av buk fett, mindre sult. Diett som har vært i brukt gjennom menneskets historie som gir avere insulin og bedre insulinfølsomhet.
De fleste i norske helsevesen vil råde deg til å velge Alternativ 1.
«Er det et godt nok råd?»
Vil du vite mer kan du lese mer om Dr. Jason Fung her: https://idmprogram.com
Dr, Jason Fung har en egen periodefaste gruppe på Faceboook: https://www.facebook.com/groups/TheJasonFungFanClub/
Dette er en artikkel jeg har jeg kortet ned og ovesatt. Den opprinnelige teksten finner du her: https://superfastdiet.com/calorie-restriction-vs-intermittent-fasting/
Kilde:
Kommentarer
Legg inn en kommentar