Ernæringsterapi

- NUTRATERAPI -

Funksjonell Ernæringsmedisin


Ernæring er den logiske kjernen innen Funksjonell Medisinsk helhetlige tilnærming til helse. Det handler om å gi kroppen riktig næring og nok vitaminer, mineraler og et mangfold av antioksidanter og fytonæringsstoffer fra matvarer av høy kvalitet. Dette helt er grunnleggende for å adressere kliniske ubalanser for å optimalisere helsen. 

Mange av oss går rundt å føler på mye stress i livet, småplager både her og der eller en mage som ikke alltid spiller på lag? Stadig flere utvikler autoimmune sykdommer og kroniske plager. Altfor mange barn sliter med nevrologiske forstyrrelser som påvirker deres konsentrasjonsevne, oppmerksomhet og adferd. Vi ser stadig yngre blir rammet av livsstilssykdommer. Sykdommer og plager vi tidligere regnet som aldersrelaterte, som insulinresistens, autoimmune sykdommer, kreft, overvekt, hormonelle ubalanser, degenerative sykdommer og hjerte- og karsykdommer. I tillegg har vi en epedemi av nyere og mer difuse sykdommer og tilstander som kronisk utmattelsessymdrom, fibromyalgi, endometriose, irritabel/lekk tarm, matintoleranser, betennelser og inflammasjon.

Ønsker du å oppnå?


• Bedre fordøyelse og sunn en tarmhelse
Styrket immunforsvar og mindre inflammasjon
Mer energi
Høyere forbrenning
Blodsukkerkontroll og mindre søtsug og sultfølese Vektnedgang og vektkontroll
Hormonell balanse
Optimale kolesterol verdier
Normalt blodtrykk
Renere hud, sterkere negler og sunnere hår
Stabilt humør
Økt sexlyst
Stressmestring
God søvn 


Når din lege eller terapeut forteller deg at du skal spise sunt, er det lettere sagt enn gjort. Du kan bli overhvelmet av hvor mange motstridende råd og meninger det finnes om hva som er et sunt kosthold. 


Her er 7 gode råd som passer for alle: 


1. Få orden på fordøyelsen
Dette er aller første skritt for en bedre helse. Siden størsteparten av kroppens immunforsvar sitter i tarmene, er det helt avgjørende hva du putter i den. "Du er hva du spiser".

2. Sørg for stabilt blodsukker
Maten vi spiser påvirker også blodsukkeret vårt til enhver tid. Raske og tomme karbohydrater som sukker, stivelse og raffinerte matvarer, gjør at blodsukkeret stiger fort og høyt. Dette stimulerer produksjon av hormonet insulin. Insulin senker blodsukkeret ved å frakte det fra blodbanen over i cellene. Stadig forhøyet insulin, påvirker all annen hormon produksjon i kroppen. For mye raske karbohydrater senker forbrenningen, stimulerer til fettlagring, er veldig avhengighets dannende og øker apetitten. Riktig fett er god energi som holder deg mett lenge, som ikke påvirker blodsukkersvingninger og overproduksjon av insulin.

3. Gi kroppen riktig næring 
Det finnes nok ikke ett kosthold som passer for absolutt alle. Det er viktig å finne sin egen balanse på hva som er riktig næring for egen kropp. Det aller viktigste er kvaliteten på maten du spiser. Spis ren mat, kutt sukker, spis mer gunstig fett, spis masse grønnsaker, lag mat fra bunnen, så har du bedre kontroll på kvalitet og næringsinnhold.

4. Få nok søvn
Nok søvn er viktigere enn mange forstår. For lite søvn setter ned forbrenningen, øker stresshormoner og påfører kroppen tidlig aldring.

5. Reduser stress 
Det er lett å si at vi må redusere stress i hverdagen, men ikke alltid helt lett å gjennomføre. Noe stress vil du alltid bli utsatt for, men hvordan du møter og håndterer stress, er ting du kan gjøre noe med. Det er viktig å gjøre noen vurderinger om det er noe uro/stress du kan "luke" vekk fra livet ditt.

6. Nok bevegelse
Vi beveger oss mindre og mindre i hverdagen. Mosjon er viktig både for fysisk og mental helse. En blanding av rolig mosjon/bevegelse, styrketrening og litt hurtighet med puls har stor effekt på kroppens forbrenning og for energien i kroppens celler.

7. Tenk muligheter 

Vil du gjøre endringer i kosten lønner seg å fokusere på det positive og alt det utrolig gode du kan trylle frem med gode rene råvarer. Ikke tenk på hva du ikke kan eller ikke bør spise. Tenk på alt det deilige du kan spise. 


Ved å få orden på fordøyelse, blodsukker og hormoner med riktig næring, vil kroppen kunne være i stand til å lege seg selv.
Tarmen er vårt aller største organ og ansvarlig for om lag 70-80% av vårt immunforsvar. Her finners rundt 39 billioner bakterier, det er mer enn hva vi har av celler i kroppen og den mikrobiotiske sammensetningen er fortsatt et nokså uoppdaget univers. Heldigvis forskes det nå mye på tarmes mikrobiota. Med mikrobiota menes bakteriesammensetningen som må være i balanse for at vi skal holde oss friske. Ved et ensformig kosthold kan vi fort få ubalanser mellom gode og dårlige bakterier som kan bidra til betennelser i kroppen.
Bakteriene har gener akkurat som alle kroppens celler. Du kan påvirke både dine celler og dine bakterier sine gener, med hva slags mat du spiser. Du kan ikke endre selve genet, men du kan påvirke hvilke gener som kommer til uttrykk. Det vil si at du kan aktivere, skru av og på gode eller dårlige gener, med kost og livsstil.
Tarmen har også et eget nervesystem som kalles det enteriske nervesystemet. Du har kanskje kjent litt på «magefølesen» innimellom? Dette nervenettet blir også kalt vår «andre hjerne», så det er slett ikke tull at du kan føle ting via magen. Mellom tarmene, invollene og det enteriske nervesystemet, har vi kroppens største nerve, den tiende hjernenerven Vagus, som fungerer som en slags «motorvei» til hjernen. Maten vi spiser påvirker ikke bare om vi føler oss friske og opplagt, men den påvirker også hvordan vi har det mentalt.
Vi er ikke genetisk tilpasset å spise maten slik den produseres i dag eller slik den har vært produsert de siste 40-50 årene. Utviklingen har gått mye raskere en hva vi har klart å tilpasse oss. Mange opplever matintolleranser, allergier og autoimmunitet. Dette kan være fortvilende å prøve og finne ut av på egenhånd.

Kommentarer

Printfriendly

Print Friendly and PDF

Translate