Høykarbo -Lavkarbo eller bare Riktigkarbo

Aviser og sosiale medier flyter over av kostholdsråd om dagene. Det er vanskelig å sortere alle kildene og mat rådene. Det er lett å bli både stressa og nedstemt av alt man leser. Denne uken gikk WHO ut med at rødt kjøtt og ferdig bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende. 
Dette har kreftforskere visst og uttalt seg om i hvertfall i lang tid, så helt nytt er det ikke. 

I alle de år jeg kan huske har vi blitt advart mot fett, særlig da mot mettet fett. 
I mange tiår har vi vært livredde for fett. Det har vært stor fokus på alt av lett produkter, mens hjerteinfarkt og diabetes 2 bare har fortsatt å øke i rekordfart. Norge følger fortsatt de gamle rådene om ikke å spise fett, mens sukker, salt, posemat, nitritt og uttalige tilsetningstoffer har stort sett fått unnslippe til nå. 
Sprøtemidler er heller ikke helse-Norge så opptatt av, her stoler vi blindt på Monsatos egne forskningsresultater. (Monsato er verdens produsent av sprøytemidler, gmo og storeier innenfor den farmasøytiske cellegift industrien)

Trender i matveien kommer og går.....En stor trend den siste tiden ha klart vært lavkarbo. Lavkarbo med og uten mettet fett. Mange (særlig menn) har vist seg å klare å gå ned i vekt med denne steinalderkosten. For noen kan det kan kanskje bli litt mye kjøtt, særlig for kvinner (kvinner forbrenner ikke kjøtt på samme måte som menn) og for miljøet. Ikke særlig bærekraftig hvis alle folkeslag, inklusive tredje verden skulle spise like mye kjøtt. Lavkarbo er sikker fint for mange, men mange foretrekker også at en stor del av energi inntaket vårt kommer fra riktige og næringsrike karbohydrater som i grønnsaker.

Ikke tomme karbohydrater som butikker og matutsalg flyter over av, som loff, masseproduserte brød, boller, pasta, hvit ris og produkter basert på mais. Disse karbohydratene bør erstattes av karbohydrater med lav glykemisk belastning, som i grønne grønnsaker, som er fulle av næring kroppen trenger. Dette er karbohydrater som kroppen bruker lang tid å fordøye og som holder blodsukkeret stabilt over lang tid. 

Her en en god måte å dele inn karbohydratene etter hvor mye vi bør spise av de forskjellige basert på karbohydratenes glykemiske indeks (GI):

GRØNT -Gå på 
Disse karbohydratene kan du spise så mye du vil av, selv om du kanskje ønsker å gå ned i vekt. Gode eksempler er grønnkål, brokkoli, blomkål, rosenkål, agurk, sjøtang og salat for å nevne noen. Slike karbohydratene bør være basen i kosten din for optimal helse og energi.

GULT - Gå på, men litt mer forsiktig
Disse spises med litt mer moderasjon, men er viktige karbohydrater for å holde energien gjennom en travel dag. 
Her kommer helkorn, brun helkornsris, quinoa, hirse, belgfrukt, mørke bær, stenfrukt og epler, bananer og pærer.
De er fulle av næring så absolutt viktige å inkludere i et allsidig kosthold.

RØDT - Forsiktig
Her bør du være forsiktig å bare spise disse innimellom, eller hvis du trenger ekstra og rask energi. Disse karbohydratene har høyt innhold av stivelse som gir en høy GI. Kokte grønnsaker som poteter og rot beter, mais, belgfrukter, søte frukter som meloner og druer er frukt og grønt som får blodsukkeret til å stige raskt. Honning og naturlige siruper som lønnesirup og agave er også  karbohydrater med med litt høy GI.

FULL STOP - Hold deg unna så godt du kan
Dette er karbohydratene som blir omtalt som tomme karbohydrater. De består nesten bare av stivelse som gir høyt blodsukker. Her kommer det meste av ferdig mat inn, fruktjuicer, tørket frukt og hvite melsorter med høyt gluten innhold. Ofte er disse varene tilsatt enda mer sukker, for at du skal få ekstra lyst på dem.

Med grønne riktige karbohydrater som base i kosten kan du spise godt med sjømat, fisk, kjøtt, fulg, nøtter og andre proteiner og fett etter ønske, behag, behov  eller trender. "Alt med måte" er alltid en god regel.  

Å spise mer grønt kan uansett ikke bli feil eller gå av moten. Grønnsaker er ren naturlig supermat!!